Nedenfor finner du forklaringer på filosofiske begreper og distinksjoner som spiller en viktig rolle i filosofisk refleksjon. Vi legger inn nytt stoff kontinuerlig. Tanken er å bygge opp et lite leksikon/ordbok. Vi håper du vil ha nytte av våre forklaringer. Innleggende er ordnet alfabetisk.
A
A PRIORI / A POSTERIORI
Skillet mellom a priori og a posteriori angår vår erkjennelse. Det dreier seg om to prinsipielt forskjellige måter å få finne fram til hvorvidt en setning er sann (eller usann). Noen setninger er slik at vi må ta erfaringen (for eksempel synssansen) i bruk for å avgjøre hvorvidt setningen er sann. Eksempler på slike setninger er «Seilbåten har en mast» og «Alle gjenstander er grønne». For å avgjøre om disse setningene er sanne eller usanne, må man undersøke virkeligheten. Det som kjennetegner a priori erkjennelse, er noe ganske annet. Står vi overfor
Eksempler på setninger som kan erkjennes a priori er «Alle ungkarer er ugifte» og «Alle gjenstander har utstrekning». I slike tilfeller trenger vi ikke ty til erfaringen. Det holder med å reflektere over den påstanden som uttrykkes.
Setninger som kan erkjennes a priori, kalles gjerne «analytiske setninger»; mens setninger som kan erkjennes a posteriori kalles «syntetiske».
Noen filosofer tenker seg skillet mellom a priori og a posteriori som et prinsipielt skille, mens andre tenker seg dette mer praktisk og at det vil variere fra tilfellet til tilfellet. Grunnen til at man tenker praktisk, at våre grunner til å tro noe vil variere fra person til person. Vi alle tror at Pytagoras’ teorem er sant. Men noen tror det på grunn av at de blitt det fortalt av en person de stoler på, mens andre tror det fordi de har forstått teoremet og sett beviset.
Skillet mellom a priori og a posteriori har også betydning for argumentene for Guds eksistens. Troen på Guds eksistens kan begrunnes a priori ved et ontologisk argument, eller a posteriori ved et design-argument.
Ralph Henk Vaags
ABELARD, PETER
Peter Abelard (1079-1142) var en fransk filosof og teolog, født i nærheten av Nantes. Han skrev verker innenfor filosofisk teologi, logikk, etikk og metafysikk. Innenfor etikken hevdet han for en form for sinnelagsetikk.
Abelard forsvarte et nominalistisk standpunkt i striden om universalia (allmennbegreper). Denne striden dreide seg om universalia eksisterer og i hvilken forstand de eksisterer, og ikke minst om hvordan universalia forholder seg til partikularia, dvs. enkelttingene. Abelard hevdet at universalia, som for eksempel rødt/rødhet, bare var et språklig uttrykk som kunne bli brukt på mange enkeltting. På denne måten blir ordet «rød» brukt om brannbiler, stopplys, en rød vase osv. – altså om alle røde enkeltting. Det er bare enkelttingene som eksisterer, men universalia bare er et navn eller ord.
Abelard skrev også om den kristne tanken om forsoning. Han hevdet at forsoningens verdi lå i den respons forsoningen skapte i oss, og i hvilken grad den er forenlig med Guds kunnskap om framtiden og vår frihet.
Det var særdeles viktig for Abelard at kristen tro kunne forsvares rasjonelt. Denne vektleggingen kommer klart til uttrykk i hans verk Sic et non (Ja og nei). I dette verket inviterer Abelard leseren til å benytte fornuften til å forene teologiske autoriteter som klart motsier hverandre.
Abelards kjærlighetsforhold til Héloïse var i samtiden en skandale, og som endte forferdelig tragisk. Han ender sine dager som munk og lærer for forskjellige klostre. På kirkegården Père-Lachaise i Paris finnes et monoment over Abelard og Héloïse, hvor de ligger ved siden av hverandre. Om vi skal tro tradisjonen, ble de gravlagt i samme kiste. Fortsatt besøker forelskede par graven deres.
Ralph Henk Vaags
AGNOSTISISME
Ved siden av uttrykkene «ateisme» og «teisme», uttrykker «agnostisisme» ofte en mellomposisjon hva angår menneskets forhold til Guds eksistens. Mens ateisten tror at Gud (uansett hvilken gud) ikke eksisterer og teisten tror at Gud eksisterer, mener agnostikeren å stille seg åpen eller nøytral til spørsmålet. Agnostikeren ønsker ikke å tro hverken det ene eller det andre; man tar ikke stilling.
Agnostikerens posisjon utfordres gjennom Blaise Pascals (1623-1662) berømte veddemålsargument. Pascal hevder at man ikke kan være nøytral til spørsmålet om gudstro: enten innretter man livet som om Gud eksisterer, eller så innretter man livet som om Gud ikke eksisterer. En agnostikeren vil alltid ta stilling til spørsmålet om Guds eksistens gjennom det livet som vedkommende lever. Å si at man ikke har tatt stilling til spørsmålet om Guds eksistens, innebærer som regel at man antar at Gud ikke eksisterer, fordi livet innrettes som om Gud ikke eksisterer.
Ralph Henk Vaags
B
BARBERERPARADOKSET
Barbererparadokset er et av flere paradokser som har skapt utfordringer innenfor erkjennelsesteori og logikk. Dette paradokset dreier seg om en barberer som barberer alle og bare dem som ikke barberer seg selv. Spørsmålet blir da om denne barbereren barberer seg selv.
Mange mener at dette paradokset kan løses ved å hevde at det ikke kan eksistere en slik barberer, siden den situasjonen som beskrives er logisk umulig – og er dermed ikke en (del av en) mulig verden.
Ralph Henk Vaags
BEHAVIORISME
Behaviorisme innebærer å oppfatte mentale tilstander som atferd. For eksempel vil en mental tilstand som smerte bety eller være det samme som det å si å oppføre seg på en viss måte: si «au» eller skrike, vri seg eller lignende.
Behaviorismen bærer med seg flere problemer. Et eksempel er tilfeller hvor mennesker undertrykker smerte. Et menneske kan derfor føle smerte uten å ha en atferd som forteller oss at vedkommende opplever smerte. Dermed kan det ikke være snakk om identitet mellom en mental tilstand som smerte og en viss atferd. En skuespiller kan også simulere den atferd som er vanlig ved opplevelse av smerte, uten at skuespilleren kjenner smerte.
Ralph Henk Vaags
C
D
E
F
G
H
HANDLING
Uttrykket «handling» brukes om det å gjøre noe eller om noe som er gjort. Handlinger er et viktig område for filosofisk refleksjon, ikke minst hva som kjennetegner de handlingene som er etisk rett eller etisk påbudt, hvordan handlinger forholder seg til fri vilje, ansvar, prøve, ville, intendere osv. Andre spørsmål som reiser seg er hva som kjennetegner handlinger til forskjell fra refleksbevegelser, og om handlinger krever en rasjonell aktør.
Når man handler vil dette som oftest innebære at noe ved den som handler (aktøren) beveger seg, for eksempel beveger en hånd. Men alt etter hvordan man beskriver det som skjer eller gjøres, vil det legges opp til ulike forklaringer. Hvis man tenker på et drap, kan dette beskrives som en serie hendelser: det avfyres nevroner i hjernen, en hånd griper en pistol, en finger trykker på en avtrekker, det avfyres et skudd, en kule beveger seg i retning av en annen persons hode osv. Eller man kan beskrive hendelsene annerledes: en person ønsker å drepe en person, griper en pistol, sikter og avfyrer et skudd. Den første beskrivelsen trekker oppmerksomheten mot det kausale og mekaniske, mens den siste trekker oppmerksomheten mot valget, den bevisste og intenderte handlingen. Handlinger er typisk gjort av en grunn.
Mange handlinger utføres ved at aktøren utfører andre handlinger. Eksempler er å skru på lyset ved å trykke på lysbryteren og å skifte TV-kanal ved å trykke på fjernkontrollen. Det finnes imidlertid handlinger som er annerledes, nemlig handlinger som kalles «basale handlinger». Det som kjennetegner basale handlinger er at de utføres direkte. Hvis man ikke antar at det finnes basale handlinger, ender man i et regressproblem, hvor man stadig antar handlinger som utføres for å gjøre noe påfølgende.
Det er filosofisk debatt om hvorvidt handlinger er kroppslig bevegelse eller om kroppslig bevegelse er et resultat av noe mer basalt, nemlig en mental akt (mental handling) eller vilje.
Innenfor religionsfilosofien har man forsøkt å avklare hva som kan menes med «guddommelige handlinger», dvs. handlinger utført av Gud eller en guddom. Hvordan kan man snakke om handlinger, når Gud er aktør?
Å oppfatte Gud som en person eller personlig, innebærer å tilskrive Gud makt til å handle. Dette reiser spørsmålet om Gud er atemporær (tidløs) eller ikke. Er det slik at Gud må tenkes å utføre alt det Gud gjør som en evig handling, eller er Gud i stand til å utføre sekvenser av handlinger?
Det er vanlig å skille mellom Guds direkte handlinger, forstått som mirakler (hvor Gud tenkes å bryte inn i verdens gang), på den ene siden, og Guds indirekte handling. Det klareste mirakelet innenfor kristen tro er inkarnasjonen og Jesu oppstandelse.
Vi kan snakke om Guds indirekte handling når Guds vilje skjer i verden, uten at Gud har grepet inn på en partikulær og konkret måte. Siden Gud har skapt og opprettholder skaperverket, vil Guds vilje komme til uttrykk i det som utfolder seg i verden. Dette betyr ikke at alt som skjer er i tråd med Guds vilje, siden Gud tenkes å ha skapt mennesket som frie aktører og har muligheten til å handle i mot Guds vilje.
Ralph Henk Vaags
HYPOTESE
I vitenskapelige sammenhenger er en hypotese en antakelse forskeren gjør som et svar på en problemstilling. Et eksempel på en problemstilling er: Hva er årsaken til barselfeber? En hypotese den ungarske legen Ignaz Semmelweis (1818-1865) testet var antakelsen om at barselfeber skyldtes feil fødestilling (noe som viste seg ikke å være årsaken). Den hypotesen Semmelweis endte opp med var at barselfeber skyldes forråtnelsesprodukter fra levende eller døde organismer.
Det er nyttig å skille mellom det vi kan kalle «hovedhypotese» og det vi kan kalle «hjelpehypotese». Hovedhypotesen er den hypotesen som forskeren har til hensikt å sette på prøve, for eksempel ved å gjøre et eksperiment.
Hjelpehypotesene er de hypotesene forskeren trenger i tillegg til hovedhypotesen for å utlede det som kalles «empiriske konsekvenser» (fra hovedhypotesen).
Ralph Henk Vaags
I
K
L
M
MENINGSFULLT MATERIALE
Innenfor hermeneutikken forholder man seg til meningsfullt materiale, altså materiale som uttrykker mening. Eksempler på meningsfullt materiale er tekster, et kunstverk, en person osv. for å forstå meningsfullt materiale benytter forskere hermeneutisk metode.
Vi kan skille mellom tre hovedkategorier av meningsfullt materiale: personer, handlinger og produkter av handlinger. Innenfor kategorien handlingsprodukter, kan vi skille mellom fysiske ting (skulptur, et maleri, en kullbit fra vikingtiden, et hus), tekster (en roman, et skuespill og en hellig tekst), hendelser (drapet på Olof Palme, en teaterforestilling, et nattverdsrituale) og fragmenter (fragmenter av en tekst fra oldtiden, en del av en skulptur).
Ralph Henk Vaags
METODE
Uttrykket «metode» kjenner vi fra dagligtalen, siden det ofte blir brukt når vi snakker om hvordan noe bør gjøres. I dagligtalen brukes «metode» og «frem-gangsmåte» som synonymer. Det er egent-lig et godt utgangspunkt når vi beveger oss inn i fagfilosofien.
«Metode» kommer fra et gresk ord, nemlig «methodos», som vi kan oversette med erkjennelsesvei. Vi ser at ordet har en snevrere betydning enn den vi finner i norsk dagligtale, men det er likevel snakk om en fremgangsmåte, nemlig en planmessig fremgangsmåte for å oppnå viten eller erkjennelse. Hva slags metoder har vi da å gjøre med?
Vi kan skille mellom ganske mange forskjellige metoder. Fordi målet er viten, vil metoden dreie seg om å etablere gode begrunnelser. Viten er sann tro, kombinert med grunn, er den klassiske definisjonen av viten. Dermed blir begrunnelsen og den fremgangsmåten vi benytter for å etablere begrunnelsen, helt avgjørende for å oppnå erkjennelse.
Det er vanlig å skille mellom ulike metoder for å skape gode begrunnelser. Disse metodene knytter seg til ulike forskningspraksiser. La oss se litt på de ulike metodene. Naturforskere benytter det man gjerne kaller «hypotetisk-deduktiv metode» Den går ut på å sette de hypotesene som foreslås på prøve, gjennom å utlede konsekvenser fra dem. Deretter undersøker man om disse konsekvensene stemmer med virkeligheten, så langt vi kan observere den. Det innebærer at vi står langt sterkere når vi forkaster en hypotese, enn når vi godtar den. Det betyr at vi ikke kan snakke om bevis i streng forstand innenfor naturvitenskapene.
Vi kan snakke om en annen metode, som også benyttes innenfor forskning, men da først og fremst innenfor eksempel innenfor matematikk og logikk. Denne metoden kalles gjerne «deduktiv metode» eller noen ganger mer spesifikt «aksiomatisk metode». Det som kjennetegner slike metoder er at man begrunner en oppfatning, ved å vise at den følger logisk fra noe man gjerne oppfatter som ganske sikkert (noen ganger fullstendig sikkert). Hvis det man slutter logisk fra er sant, så må også det man slutter til være sant.
Ut over dette har vi det som kalles «hermeneutisk metode». Denne metoden benyttes når man ønsker å forstå og begrunne tolkninger. Forskningsområder som typisk benytter hermeneutisk metode er kunsthistorie, litteraturvitenskap og teologi. Det er en lang debatt som har foregått om forholdet mellom hypotetisk-deduktiv metode og hermeneutisk metode, og mellom humanvitenskapene og naturvitenskapene. Den debatten foregår ennå.
Vi kan også snakke om induktiv metode. Den benyttes ofte innenfor statistikk. Når vi begrunner en generell påstand, for eksempel at alle nordmenn født mellom år 1940 og 1980 er mer fornøyd med livet enn de som er født mellom år 1980 og 2010, benyttes induktiv metode. Man undersøker et representativt utvalg og trekker en konklusjon om at dette gjelder alle, født mellom… osv.
Det finnes altså ulike metoder man benytter for å etablere begrunnelser, og dermed erkjennelse. I filosofien benytter vi noen ganger deduktive, mens andre ganger hypotetisk-deduktive, induktive eller hermeneutiske metoder. Det mangfoldet av metoder vi finner innenfor filosofien har sin forklaring i at filosofer forholder seg til det meste, mens de ulike vitenskaper, for eksempel biologi, fysikk, historie, er mer begrenset hva angår det man forsker på (forskningsobjekter).
Det er også mer enn disse tradisjonelle metodeidealene som kan puttes inn i uttrykk som «forskningsmetode» eller bare «metode». Vi kan for eksempel tenke på de fremgangsmåtene vi benytter i filosofien når vi formulerer definisjoner, avklarer argumenter osv. Vi kan også reflektere over de måtene vi går fram i dagliglivet for å finne fram til hva som sannsynligvis er sant eller hva vi bør gjøre. Disse fremgangsmåtene kan da bli avklart og forbedret. Når vi bevisst og systematisk benytter slike prosedyrer, kan vi snakke om metoder.
Ralph Henk Vaags
N
O
ONDSKAP, DET ONDE
Ondskap eller det onde tenkes gjerne som en motsetning til godt eller det gode. Innenfor kristen filosofi er det en utbredt oppfatning at det onde er en motsetning til Guds hensikt eller vilje.
De fleste kristne teologer har hevdet at det onde ikke eksisterer som en ting eller substans. I stedet har det onde blitt oppfattet som en mangel, en defekt eller noe som er ødelagt ved Guds skaperverk. Til tross for ondskapens manglende substans, er den likevel høyst nærværende gjennom sine virkninger i verden og sin forankring i menneskets handlinger og valgfrihet. Menneskets ondskap kan derfor ikke tenkes uten å trekke inn spørsmål om menneskets frihet, ansvar og forhold til Gud som skaper.
Ralph Henk Vaags
P
Q
R
S
SENSUALISME
Uttrykket «sensualisme» (fra latin: sensualis, det som har med sansene å gjøre) betegner den oppfatning at all erkjennelse har sin opprinnelse i sansene. Sensualismen følger av empirismen, men er ikke det samme. «Empirisme» betegner en mer generell filosofisk orientering innenfor erkjennelsesteorien.
Etisk sensualisme hevder at sanselig lystfølelse er det høyeste gode.
Relaterte uttrykk: empirisme, epikurisme.
Ralph Henk Vaags
SPILLTEORI
Spillteorien tilhører en stor familie teorier, som går under navnet « teorier om rasjonelle valg ». Teorier som tilhører samme familie er beslutningsteori og teorier om sosiale valg. Det som kjennetegner alle disse teoriene er at man forsøker å avklare under hvilke betingelser en aktør handler rasjonelt. Dermed er rasjonalitet et kjernebegrep innenfor alle disse teoriene.
Mange av våre handlinger kan sies å være interaktive. Det innebærer at hvordan vi handler påvirker andre, og motsatt.vi merker slike relasjoner når vi forsøker å følge en plan, og andre menneskers handlinger fører til at vi forandrer våre planer. Det er i slike situasjoner at verktøy som er utviklet innenfor spillteori, kan komme til stor nytte.
Spillteorien reiser derfor mange av de samme filosofiske spørsmålene, som de vi møter innenfor beslutningsteori og teorier om sosiale valg. Dette utelukker ikke at spillteorien har sine egne filosofiske utfordringer og reiser særegne filosofiske spørsmål.
Beslutningsteori, såvel som spill teori, forsøker å komme fram til en rasjonell beslutning ved å ta i betraktning hva vi har av preferanser og hva vi tror om konsekvensenes sannsynlighet. Den grunnleggende forskjellen mellom beslutningsteori og Spillteori finnes på den måtenBeslutningsteori, såvel som spill teori, forsøker å komme fram til en rasjonell beslutning ved å ta i betraktning hva vi har av preferanser og hva vi tror om konsekvensenes sannsynlighet.
Den grunnleggende forskjellen mellom beslutningsteori og spillteori ligger i den måten man oppfatter sannsynligheten. Mens beslutningsteorien oppfatter alle konsekvensene som eksogene hendelser, dvs. som hendelser som fremkommer fra utsiden – som bevegelser «i naturen», vil spillteorien ha fokus på de situasjoner hvor andre mennesker påvirker utfallet. Konsekvensene er dermed et resultat av interaksjon mellom ulike aktører – beslutningstakeren og andre menneskers beslutninger/handlinger. Dette skaper utfordringer med hensyn til beregningen av konsekvensenes sannsynlighet.
Det klassiske eksempelet på en spillsituasjon, er når to personer spiller sjakk. Den ene spillerens trekk, har stor betydning for det neste trekket som gjøres av den andre spilleren, og dette trekket har igjen betydning for hvordan den første spilleren forholder seg til den opprinnelige strategien.
Ralph Henk Vaags
T
U
V
VITENSKAPSFILOSOFI
Vitenskapsfilosofi, som en gren innen filosofi, utforsker vitenskapens grunnleggende prinsipper, metoder og innvirkning på vår forståelse av tilværelsen. Denne disiplinen adresserer sentrale spørsmål som: Hva utgjør vitenskapelig kunnskap? Hvordan bør vitenskapelige teorier og forklaringer vurderes? Og hvilket forhold har vitenskap til begreper som sannhet og virkelighet?
I vitenskapsfilosofien skiller man vanligvis mellom to forskningsmetoder: naturvitenskapelig og hermeneutisk. Naturvitenskapelig metode er basert på empirisk observasjon og eksperiment, søker objektive og målbare resultater, og vektlegger nøytralitet. Denne tilnærmingen er fokusert på hypotesetesting og årsakssammenhenger.
Hermeneutisk metode, derimot, anvendes primært i humanvitenskapene og fokuserer på forståelse og tolkning. Den vektlegger subjektivitet, historisk og kulturell kontekst, og den gjensidige påvirkningen mellom tolker og det som tolkes. Hermeneutikken søker dypere mening i fenomener som tekst og kultur, og anerkjenner at forskerens forforståelse påvirker tolkningsprosessen.
Vitenskapsfilosofien omfatter flere hovedområder:
1. Metodologi: Dette feltet utforsker vitenskapelige metoder og forskningsprosesser, inkludert sammenligningen mellom hermeneutisk og hypotetisk-deduktiv metode, tolkningens etablering og begrunnelse, og utformingen av vitenskapelige eksperimenter.
2. Epistemologi: Omhandler spørsmål relatert til kunnskap og forståelse, og utforsker kildene, gyldigheten og grensene for vitenskapelig kunnskap.
3. Etikk: Fokuserer på etiske problemstillinger innen vitenskapelig praksis, forskningsetikk, og vitenskapens ansvar overfor samfunnet.
4. Vitenskapshistorie: Studerer utviklingen av vitenskapelige tradisjoner og praksiser, og hvordan de er påvirket av sosiale og historiske faktorer.
5. Vitenskap og virkelighet: Undersøker forholdet mellom vitenskapelige teorier og den fysiske verden, inkludert spørsmål om naturlover og universets natur.
Betydningsfulle bidragsytere til feltet inkluderer Karl Popper og Thomas Kuhn i naturvitenskapelig filosofi, og Hans-Georg Gadamer og Paul Ricoeur innen hermeneutisk filosofi. Popper og Kuhn bidro med teorier om vitenskapens struktur og utvikling, mens Gadamer og Ricoeur utviklet teorier om forståelse og tolkning innen humanvitenskapene, og bidro til en dypere forståelse av hermeneutikkens rolle.
Samlet sett streber vitenskapsfilosofi etter å belyse og kritisk vurdere vitenskapens fundament, praksis, og rolle i samfunnet, og balanserer mellom ulike epistemologiske tilnærminger.
Ralph Henk Vaags
FilosofiAvisen 